Sentralbankregulatoren ber med Bitcoin og Crypto Community om å stoppe utfordrende Status Quo
I et show av åpenhet publiserte Bank for International Settlements (BIS) oversettelsen av et intervju med sin daglige leder Agustín Carstens.
BIS fungerer som en bank til sentralbanker og internasjonale organisasjoner. Grunnlagt i 1930 og basert i Basel, Sveits, eies det av 60 sentralbanker som representerer omtrent 95% av verdens bruttonasjonalprodukt. Det primære målet for BIS er å fremme økonomisk stabilitet og legge til rette for samarbeid mellom medlemmene.
Carstens, som tiltrådte sin rolle i BIS i desember 2017, ble intervjuet av den sveitsisk-tyske nyhetsbasen Basler Zeitung. Sentralbanken ga råd til kryptovalutautviklere mens han utdypet sine synspunkter om Bitcoin.
Her er noen høydepunkter fra intervjuet.
Carstens: Penger er en av menneskehetens største oppfinnelser. Det gjør at du kan spesialisere deg i ett yrke i stedet for å måtte gjøre alt selv eller gå gjennom alt oppstyret med byttevarer. Det bringer det beste ut av hvert individ, i henhold til individuelle evner. Penger er så å si oljen som får maskinen til å fungere. Men dette systemet er skjørt. Problemer oppstår raskt når det er for mye eller for lite penger i omløp. Det er sentralbankenes jobb å forhindre slike problemer.
BZ: Du holdt en tale om kryptokurver som genererte et stort ekko blant fans av Bitcoin. Er kryptovalutaer penger?
Carstens: Nei, de er ikke penger; de er en form for investering, en ressurs. De kan ikke påta seg funksjonene til penger av den enkle årsaken til hvordan de er opprettet. De som har det største insentivet i systemet for disse såkalte kryptovalutaene, er de som produserer eiendelene – gruvearbeiderne. Ved å produsere “penger” ønsker de å tjene penger, og til gjengjeld leverer de så å si infrastrukturen som holder kryptovalutaene i gang. Dette insentivet er imidlertid ikke kompatibelt med å maksimere nytten av penger. Kryptovaluta oppfyller ikke noen av de tre formålene med penger. De er verken et godt betalingsmiddel, eller en god regningsenhet, og de er heller ikke egnet som en butikk av verdi. De mislykkes dramatisk på hvert av disse punktene.
Markedsverdien av kryptovalutaer er lav, så det er ingen trussel mot det finansielle systemet. Skulle sentralbanker i det hele tatt gripe inn?
Det er viktig å trekke et klart skille mellom den underliggende teknologien, for eksempel blockchain, og kryptokurver i seg selv. Teknologien kan ha nyttige applikasjoner, men å produsere penger er ikke en av dem. Sentralbanker og myndigheter bør heve beskyttelsesnivået for investorer og forbrukere fordi i mellomtiden har mange blitt påvirket av kryptovalutaer. I tillegg må sentralbankene påta seg ansvaret for å styrke nasjonal lovgivning mot hvitvasking av penger og for tiltak mot finansiering av internasjonal terrorisme. Selv om sentralbanker ikke er rettshåndhevelsesmyndigheter som sådan, kan de fremdeles vise hvordan disse pseudovalutaene fungerer som kjøretøy for ulovlige aktiviteter.
Tror du ikke det er en positiv bivirkning at Bitcoin har fått mange unge mennesker til å tenke på penger, pengeskaping og det finansielle systemet?
Kikk tilbake i fortiden, og du vil se at å skape gull eller penger fra ingenting har vært en vanlig besettelse. Det fungerte aldri. Selv den store fysikeren Isaac Newton var på et tidspunkt i livet besatt av alkymi og ideen om å lage gull. Han var veldig suksessfull på en rekke felt, men på dette mislyktes han. Newton endte opp som sjef for den britiske mynten. Hvorfor? Fordi han med en gang kunne oppdage om en mynt var forfalsket. Etter at han mislyktes i forsøket på å lage gull, byttet han side og sendte forfalskere i fengsel. Så budskapet mitt til unge mennesker ville være: Slutt å prøve å skape penger!
Hva er hovedinnholdet i argumentet ditt?
Sentralbankene er klarert, og den tilliten er noe de har bygget opp i flere tiår, og som det ikke er noen erstatning for akkurat nå. Tillit er en verdifull vare. Det blir lett ødelagt, men å vinne det tar tid. Penger har blitt etablert. Unge mennesker bør bruke sine mange talenter og ferdigheter til innovasjon, ikke å finne opp penger igjen. Det er en feilslutning å tro at penger kan opprettes fra ingenting.
Hans uttalelser skiller seg skarpt fra kommentarene til Christine Lagarde, administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), som beseiret Carstens i et bud på sin stilling. Hun har antydet at kryptovaluta har potensial til å skape “et stort skifte vekk fra statlige valutaer.”
IMF ga også ut en nylig rapport med tittelen “Fremtiden for valuta i en digital verden” som gir et mer balansert blikk på fordeler og ulemper ved kryptovaluta. En ny EU-rapport konkluderer også med at kryptomotstandere “tar feil” og at virtuelle valutaer en dag kan “effektivt konkurrere med suverene valutaer.”
Du kan lese hele intervjuet med Carstens her.
Sjekk de siste nyhetsoverskriftene
