Hvert år ser milliarder truffet av brudd på data: vi trenger å bringe Blockchain til frukt
HodlX gjestepost Send inn innlegget ditt
EN nylig brudd på data hos HSBC så at noen av bankkontoer kompromitteres av hackere som kan ha fått tilgang til banksaldoer og kontoutskrifter, samt kontoinnehavers personlige informasjon.
I de siste årene har en rekke lignende sikkerhetshikke fått internasjonale overskrifter. Du husker kanskje ikke når svimlende tre milliarder Yahoo-kontoinnehavere fant seg ofre; nyere høyprofilerte saker involverte mange titalls millioner brukere hver for Uber og kredittbyrået Equifax.
Dette er store mål med store sikkerhetsbudsjetter. Faktisk, i 2004, var det globale cybersecurity-markedet verdsatt til 3,5 milliarder dollar. Det er nå estimert til mer enn 100 milliarder dollar.
Dette er ikke et marked drevet av proaktiv økonomisk gevinst: det er derimot en reaktiv industri, drevet av den enestående bølgen av nettkriminell aktivitet som vi nå ser. Bedrifter setter nå støtfangerbudsjetter for cybersikkerhetsoperasjoner, men hvor effektivt er dette egentlig?
Databrudd skjer mye
En ny rapportere fra spesialister på digital sikkerhet Gemalto har avslørt at hele 4,5 milliarder dataposter ble stjålet eller eksponert i løpet av de første seks månedene av 2018; som tilsvarer 291 poster kompromittert hvert eneste sekund.
Når store selskaper lekker brukerdata, kan det bli møtt med kynisme av bredere publikum; uaktsomhet er en enkel forklaring når oppfatningen til disse selskapene ofte er at de bryr seg mer om fortjeneste enn den enkelte.
Det dette ignorerer, er imidlertid de sterke straffetiltakene som pålegges når en bedrift er uforsiktig med personopplysninger. I stedet er dette et iboende problem med systemene på plass; mens sentralisert vil det alltid bli utsatt for ondsinnede aktører.
Blockchain lover en løsning
Sterke saker har blitt gjort for bruk av blockchain-teknologier for å lage nær uhackable databaser mens de faktisk tjener for å gjøre det lettere å lagre og behandle datasett. En blokkjedebasert dataløsning kan endre dynamikken i hvem som eier data, hvem som kan få tilgang til dem og, avgjørende, gjøre det langt tryggere.
Dette er hva IOTA håper å oppnå på en DAG-arkitektur (Directed Acyclic Graph). Ved å innovere på tradisjonelle blockchain-design håper man at den vil kunne lagre ufattelige datamengder og gi brukerne et innblikk i hvor dataene deres går.
Et annet DAG-basert nettverk er CyberVein som også ser ut til å dra nytte av strukturen for å lage et massivt skalerbart sett med desentraliserte databaser. På CyberVein-nettverket heter det at datasett vil bli lagret over donert diskplass fra brukerenheter.
Forsøk på å hacke et slikt nettverk vil kreve en så stor ressursbank at det blir økonomisk gjennomførbart og uten sikkerhet for å lykkes med å bryte systemet. Personlige data vil for første gang være lokalisert i et desentralisert nettverk som ikke har et eneste angrepspunkt som tradisjonelle systemer.
Å bygge en sikker fremtid for personopplysninger
Brudd på personopplysninger bør være en uvanlig forekomst og ikke et faktum. Mens selskaper investerer mye i cybersikkerhet, er det tydeligvis ikke nok til å redusere hvor antikke tradisjonelle, sentraliserte systemer er. Blockchain-teknologier ser ut til å utgjøre en effektiv løsning som i teorien vil være billig og radikalt mer effektiv.
Følg oss på Facebook Bli med oss på Telegram Følg oss på Twitter
Gjennom det kommende året vil vi se om gjennombrudd blir gjort i rommet. Nettverk bygget på DAG-intriger for potensialet til å skalere til veldig store datasett; en utfordring for mange tradisjonelle blokkjeder er fortsatt at de flaskehalser etter et visst antall brukere.
Hvis et system kommer i gang, og utbredt adopsjon må følge raskt, kan tilliten til datasikkerhet snart gjenopprettes. Dette kan bare tjene til å skape en bedre verden for både forbrukere og bedrifter.