Fordelene med åpen kildekode-produkter

HodlX gjestepost  Send inn innlegget ditt

I følge OpenSource.org er åpen kildeprogramvare programvare som kan brukes, endres og deles fritt (i modifisert eller umodifisert form) av alle. Programvare med åpen kildekode er laget av mange mennesker, og distribuert under lisenser som er i samsvar med definisjonen av åpen kildekode. ?? Derfor er produktene som er bygd på programvare med åpen kildekode til en lav pris og kan enkelt tilpasses.

Ved åpen sourcing-programvare er forskjellige mennesker i stand til å komme sammen og samarbeide for å forbedre den. Åpen kildekode-programvare (OSS) har eksistert en stund nå. GNU / Linux, kjernebaserte operativsystemer som Ubuntu, Fedora, RHEL og Linux Mint er noen gode eksempler, mens til og med operativsystemet på Android-telefoner er Linux-basert.

Fra forretningsperspektivet tilbyr OSS mange forskjellige fordeler sammenlignet med proprietær programvare. Med OSS trenger ikke enkeltpersoner eller organisasjoner å betale for programvarelisenser. Hvis de er teknisk kunnskapsrike, kan de laste ned, bruke og endre OSS, ellers betaler de bare for det tjenesteleverandørene tar betalt for å gjøre det samme. Den viktige forskjellen her er at brukerne effektivt er medutviklere, som kan foreslå forskjellige forbedringer av programvaren, hjelpe til med å fikse feil eller til og med komme inn i kildekoden og endre den i henhold til deres behov. Alt dette kan gjøre programvaren enda bedre, og være til fordel for mange andre når den deles.

Å lage programvare og gi den gratis er ikke hva åpen kildekode handler om. Richard Stallman, programvarefrihetsaktivisten og grunnleggeren av GNU, har sagt: “Når vi kaller programvare” gratis “, mener vi at den respekterer brukerens? essensiell frihet ??, friheten til å kjøre den, å studere og endre den, og å distribuere eksemplarer med eller uten endringer. Dette er et spørsmål om frihet, ikke pris, så tenk på ytringsfrihet, ikke gratis øl. Disse frihetene er svært viktige. De er essensielle, ikke bare for den enkelte brukerens skyld, men for samfunnet som helhet fordi de fremmer sosial solidaritet, dvs. begrepet deling og samarbeid. ??

Det er stor forskjell mellom programvare som du kan få for null kostnad. og programvare som gir deg friheten til å bruke den slik du vil. Du kan ikke se på kildekoden til gratis programvare (programvare uten kostnad eller piratkopiert programvare som distribueres fritt), men du har tilgang til kildekoden til programvare med åpen kildekode.

Open sourcing-programvare har sine egne fordeler. Fra et brukerperspektiv er den åpenbare fordelen at programvaren er fritt tilgjengelig; for utviklere eller programmerere er fordelen å få tilgang til kildekoden for å gjøre hva de vil.

En annen stor fordel med OSS er at programvaren kontinuerlig utvikler seg, ettersom flere og flere utviklere bidrar til den, legger til og endrer den, noe som gjør programvaren bedre, sikrere og relativt feilfri sammenlignet med proprietær programvare. Det beste eksemplet er Linux-kjernen. Utviklingshastigheten til Linux-kjernen er uovertruffen. Noen nylig statistikker kunngjort av LinuxFoundation.org fremhever dette aspektet: Nesten 12 000 utviklere fra mer enn 1200 selskaper har bidratt til Linux-kjernen siden sporing startet for 10 år siden. Akkurat siden forrige rapport har mer enn 4000 utviklere fra 200 selskaper bidratt til kjernen, hvorav halvparten bidro for første gang. Gjennomsnittlig antall endringer akseptert i kjernen per time er 7,71, som betyr 185 endringer hver dag og nesten 1300 per uke. ??

I dag markedsfører og bidrar store navn som Google, Facebook, Intel, Samsung, Red Hat, Canonical, Cisco, Yahoo, etc til aktiviteter med åpen kildekode..

Behovet for åpen kildekode

Det hele startet med frustrasjonen over ikke å kunne tilpasse programvaren vi brukte. Tidlig på 1980-tallet fikk Richard Stallman, en dataprogrammerer og hacker, og noen få andre, ikke endre koden til en nylig installert laserskriver på AI Labs, der de jobbet. Stallman hadde endret kildekoden til laboratoriets tidligere installerte skriver, slik at den sendte elektroniske varsler til brukeren når utskriftsjobben var fullført. Stallman ønsket å legge til den samme funksjonaliteten til den nylig installerte skriveren, men ble forhindret fra å gjøre det. Dette og noen få andre lignende hendelser utløste fødselen av programvare med åpen kildekode.

I dag, i denne raskt utviklende digitale tidsalderen, spiller programvare med åpen kildekode en veldig viktig rolle. Velkjente OSS inkluderer Linux-kjernen; den velkjente nettleseren, Mozilla; Apache-webserveren som driver de fleste av verdens nettsteder; OpenSSl, et prosjekt som holder internett sikkert og brukes av de fleste organisasjoner og myndigheter; GNUPG, som er krypteringsprogramvare som brukes av de fleste organisasjoner for å sikre e-post og filer; og NTP (Network Time Protocol), som synkroniserer tiden til alle maskiner over Internett. Det er også den veldig kjente og mye brukte open cloud-programvaren, OpenStack … og listen fortsetter og fortsetter!

Organisasjoner som Linux Foundation, som støtter utviklingen av Linux-kjernen, så vel som andre open source-prosjekter; og Apache Software Foundation, som støtter utviklingen av Apache Web-serverprogramvare og andre slike prosjekter, er eksempler på hvor vellykket og utbredt OSS-ideologien har blitt.

Kraften til samarbeid som OSS-ideologien har frigjort, demonstreres best av Linux-kjernen, som er utviklet og vedlikeholdt av samfunnet. Årsaken til at Linux-kjernen blir brukt i håndflatestørrelsen på Rasberry Pi-datamaskiner, i superdatamaskiner som driver romstasjoner, i biler så vel som ubåter som dykker dypt i havet, er fordi folk fra hele verden samarbeider og legger til lapper i kjerne, som gjør det mulig å støtte så mangfoldig maskinvare.

Hvis Linus Torvalds, skaperen av Linux, hadde lyst til å holde prosjektet sitt for seg selv, ville han ha endt opp med å stifte en annen Microsoft, og verden som vi kjenner den hadde aldri vært den samme. Så definitivt, fremtiden er åpen!

Hvordan åpen kildekode fungerer

La oss anta at du finner programvare med åpen kildekode og begynner å bruke den. Deretter snubler du over en feil, eller du vil legge til en ny funksjon i den, så du kontakter utviklingsteamet. Hvis det er en feil du har funnet, sender du den til en feilsporing. Hvis det er en ny funksjon eller oppdatering som du vil legge til, og hvis teamet liker ideen din, kan du bli bedt om å skrive oppdateringen selv !. Hvis det er en enkel oppgave, kan du selv endre koden, gjøre noen tester og sende inn oppdateringen. Hvis teamet godtar oppdateringen og bruker den, er du glad for at ditt bidrag gjør programvaren enda bedre.

Men hva om du har laget fantastisk programvare og vil åpne kildekoden. Igjen, det er enkelt. Du oppretter en postnummer fra koden din og publiserer den på et av programvarenettsteder med åpen kildekode som GitHub på github.com, SourceForge atsourceforge.net, Google Code på code.google.com, Gitorious på gitorious.org, og mange flere. Når prosjektet ditt er der ute, vil folk komme over det og begynne å samarbeide.

Så utviklingen av OSS skjer i samarbeid.

Så hvem bygger produkter på toppen av OSS?

Svaret er – nesten alle! Teknologigiganten Google har bidratt med over 20 millioner kodelinjer fra over 900 open source-prosjekter. Det beste eksemplet er Android, som er en programvarestabel for mobile enheter som er basert på Linux. Chromium er Googles nettleser, Ganeti er en programvare for administrasjon av klyngeservere, Gerrit er et nettbasert kodevurderingssystem, Go er et programmeringsspråk, bortsett fra mange flere.

Men Google er ikke det eneste store firmaet i dette området. Konkurrenten, Facebook, er også med i løpet. Selv Facebook har et bredt spekter av åpen kildekode-prosjekter som dekker nett- og back-end-servere. Buck er et byggesystem for Android som hjelper til med å bygge gjenbrukbare moduler, Bolts består av noen få biblioteker for Android og iOS som hjelper med å gjøre apper enklere, React er et JavaScript-basert bibliotek, Flux er en applikasjonsarkitektur som brukes til å bygge nettgrensesnitt, Presto er en distribuert SQL-søkemotor, og HHVM er en virtuell maskin designet for å utføre PHP-programmer med 5 ganger økt gjennomstrømning.

Andre store spillere som Red Hat, Intel og Canonical er ikke bak.

Red Hats fellesskapsdrevne Linux-baserte operativsystemer, CentOS og Fedora, er veldig populære. Red Hat har også sin egen fellesskapsdrevne versjon av OpenStack RDO og JBoss Developer, som er en applikasjonsserver som er åpen kildekode.

Intel spiller også en stor rolle i åpen kildekodeverden. Yocto-prosjektet er et initiativ for å utvikle et felles utviklingsmiljø og verktøy for innebygde utviklere.

Ubuntu, et av verdens mest populære og mest brukte operativsystemer, er utviklet av Canonical, som har utviklet et bredt spekter av programvare med åpen kildekode som Juju ?? som er et tjenesteorkesteringsverktøy for administrasjon og installasjon av skyapplikasjoner. MAAS (Metal-as-a-Service) er et annet innovativt prosjekt som hjelper til med å administrere fysiske servere og skyen.

Tro meg, dette magasinet vil ikke kunne dekke alle åpen kildekode-prosjekter som for tiden utvikles der ute!

India, som er verdens største outsourcingdestinasjon for programvaretjenester og produkter, har også selskaper som er opptatt av OSS-utvikling. Et godt eksempel er ESDS Software Solution (esds.co.in), der ansatte kontinuerlig oppfordres til å innovere og bidra til open source-fellesskapet på alle mulige måter. Produktene eNlight, eMagic og MtvScan er basert på åpen kildekode-teknologi.

eNlight er en intelligent og svært skalerbar programvare for skyorkestrering som har OSS i røttene. Den har muligheten til å administrere virtuelle maskiner som kjører på forskjellige hypervisorer som Xen Server og HyperV. I motsetning til annen skyadministrasjonsprogramvare, skalerer eNlight intelligent ressursene til en virtuell maskin, mens du er på farten, noe som i stor grad reduserer kostnadene. En funksjon av eNlight er at du kun betaler for det du bruker, dvs. at du bare må betale for CPU, RAM og båndbredde når den virtuelle maskinen bruker det! Siden forskjellige virksomheter har forskjellige behov, tilbyr tilpassede skyløsninger som eNlight dynamisk ressurskontroll og planlegging.

eNlight kan også distribueres som en privat skyløsning, som støtter et bredt spekter av hypervisorer som VMware, KVM, Xen Libvirt, bortsett fra Xen Server og HyperV.

eMagic er en annen innovativ, egenutviklet programvare for datasenteradministrasjon. Det er et nettbasert system som er mye brukt for IT-kapitaladministrasjon, enhetsdistribusjon og omfattende serverovervåking og nettverksadministrasjon i datasentre. eMagic opererer på et tre-klikk konsept som bygger, distribuerer og administrerer. Den automatiske oppdagelsesfunksjonen hjelper kunder med å oppdage alle enhetene i et nettverk og distribuere dem. Med konseptet med tre klikk kan enheter fra flere datasentre på tvers av flere geografiske steder enkelt administreres. Støtte for heterogene hypervisorer for VM-administrasjon gjør det unikt, sammen med brede tradisjonelle funksjoner som IP SLA-overvåking, netflow, varsler, rapporter og applikasjonsovervåking. Et endringsledelsessystem, hendelsesstyringssystem og problemstyringssystem er andre forretningsfunksjoner i eMagic.

MtvScan er en aggressiv sikkerhetsskanner for nettsteder som sikrer nettsteder. Det fungerer på nettsteder basert på forskjellige rammer som WordPress, Joomla, etc. Det skanner grundig etter forskjellige sårbarheter som kan være tilstede, og varsler utvikleren om det. MtvScan gir automatisk CMS-skanning og agentbasert skanning på serversiden. Den søker proaktivt etter skadelig programvare, trojanere, sikkerhetstrusler, infeksjoner og botnett. MtvScan tilbyr også spesialisert forsvar mot null-dagers utnyttelse, rådgivende sikkerhetsoppdateringer osv.

OSS har endret måten vi opererer i den digitale verden. Stadig flere blir tiltrukket av dets samarbeidskultur. Som i ytringsfriheten har vi arvet friheten til å bruke programvare. Og dette kommer til å gå langt!